søndag 13. januar 2013

13.01.13:
Jeg avslutter «samhandlingen» med NAV.

I forrige NAV-møte, i november, trigget en ekstern leges interne rapport sterke posttraumatiske stressreaksjoner.

Før jeg skriver noe mer, vil jeg slå fast at saksbehandlernes atferd har vært velment og velvillig hele veien. Men det forrige møtet viste tydelig hvor trangt selve NAV-systemet er.

Jeg føler meg som en svindler hver gang jeg fyller ut meldekort, for det er ikke mulig å bare telle timer i min jobb som frilansakkordarbeider, og meldekortet har ikke plass til noe annet.

Og NAV har ikke plass til resursene og problemene mine. Fibromyalgidiagnosen «utbredte muskelplager» stemmer ikke lenger. Jeg kommer fortsatt til å behandle symptomene mine som «senvirkninger etter overgrep», slik jeg har gjort hele tiden, men i det norske helsesystemet er ikke det en diagnose.

I stedet for å konsentrere meg om å bli fullt arbeidsfør igjen, har jeg vært nødt til å bruke tid og omtanke på virtuelle gnagsår som NAV har påført meg. Selve NAV-systemet tærer på kreftene mine, så jeg har tatt et valg: Jeg fjerner meg fra NAV, selv om det betyr at jeg får dårligere råd. Og jeg er svært glad og lettet over at jeg har økonomisk frihet til å ta et slikt valg.

Jeg har møte med saksbehandler i morgen. Da skal jeg gi beskjed om at jeg avslutter «samhandlingen», og jeg skal legge igjen dette arket. Jeg har lært at det er lurt å formidle viktige avgjørelser skriftlig i helsesystemet. Og, klok av dyrekjøpt erfaring, skal jeg be om å få utskrift av alle notater om meg.

Så vil jeg legge hele NAV til side så mye som mulig mens jeg konsentrerer meg om å fortsette med å bedre arbeidskapasiteten.

Og når tiden er inne, en gang i framtiden, skal jeg skrive en rapport om mine erfaringer med NAVs tilbud og saksbehandling. Det blir ikke en klage, bare en vurdering av hva som var bra og hva som bidro til å komplisere livet mitt.

Rapporten blir lagt ut, anonymisert, i bloggen min, og jeg skal tilby den til relevante instanser. Ikke ennå. Etter hvert, når ubehagelige opplevelser og virtuelle gnagsår er omdannet til erfaringer.



13 kommentarer:

  1. Trist Ingrid, men jeg kan forstå, at du bryter med Nav.
    Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er trist; takk for at du satte ord på det. Jeg er svært lei meg nå, og vet allikevel at det er det rette å gjøre.

      Slett
  2. Velkommen i klubben, nær sagt.
    Jeg sa nei til nav for ca 3år siden, da jeg fikk innvilget arbeidsavklaringspenger. Både vedtaket og skjemaet gjorde meg fysisk dårlig.
    Siden da har jeg bedrevet avklaring av aktivitet selv. Nå jobber jeg redusert, med redusert inntekt. Gjør det for helsa.
    Jeg har jobbet og betalt skatt i over 30 år, og trodd det fantes et verdig sikkerhetsnett. Men nei, det gjør nok ikke det, for oss som ikke passer inn i malen.

    Lykke til i morgen Ingrid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk - en klubb du er medlem i, den vil jeg svært gjerne tilhøre.

      "Verdig sikkerhetsnett", ja, jeg trodde også at det fantes.

      Og jeg må visst gjennom en følelse av å ha mislykkes - jeg trodde at hvis bare jeg greide å være klar nok, tydelig nok, presis nok, ville det bli mindre gnagende.

      Og jeg sier til meg selv: "Jeg gjorde mitt beste for å kommunisere. Mottakerforholdene er også en faktor, og de rår ikke jeg over." Greier ikke å skrive mer, tårene sprenger på.

      Slett
    2. Jeg tror jeg skjønner, og beundrer deg for at du har forsøkt. Jeg ga fort opp nav jeg.

      Min fastlege støtter meg på at jeg er for komplisert for Nav, og formidler det som en styrke ved meg.
      Sender det samme videre til deg, Ingrid. Du passer ikke inn i overgeneraliserte skjemaer og regelverk. Og du er for sterk, vil jeg tro.
      Det er kanskje ikke noen trøst, men jeg velger å skrive det til deg. Det er det jeg kan gjøre -

      Slett
    3. Jeg tror også at du skjønner ... og fastlegen støttet også meg i avgjørelsen. Han forstår mitt behov for å rette ryggen og løfte hodet.

      Slett
  3. Takk for at du deler det med oss, Ingrid. Utrolig vondt.

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for respons. Jeg er så heldig som har et valg ... Som kan greie meg uten NAV-penger. I det siste har jeg tenkt mye på de som ikke kan det

      Slett
  4. Møtet ble utsatt til torsdag fordi saksbehandler er syk. Jeg hadde gledet meg til å få det overstått. Ja ja.

    SvarSlett
  5. Tøffe, fine du.

    Så trist at dette må til. Håper når valget er tatt og alt er overstått, at det blir lettere å være til.

    Jeg kjenner deg ikke, men jeg har stor, stor respekt for deg og den kampen du kjemper. Håper det nå skal bli mindre å kjempe imot, sånn at du får bruke kreftene der de trengs.

    Jeg kjenner deg ikke, men jeg leser det du skriver og jeg står her og heier.


    *klem og klapp på skuldra* Det er lov å ha det vondt med valget, selv om det er det riktige for deg.

    Birgitte

    SvarSlett
    Svar
    1. Mange takk for respons, Birgitte, og for vakre ord og klem og klapp på skuldra. Det betyr svært mye akkurat nå. <3

      Slett
  6. Åh, så kjekt å kunne gjort det samme om man hadde økonomisk mulighet! Lykke til! :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg skulle ønske alle som trengte det hadde den muligheten.

      Her kan du i hvert fall få støtte i at ydmykelser er ydmykelser, uansett hvor velmente de er!

      Slett

Merknader, spørsmål og saklig uenighet mottas med glede.

Og kanskje du har erfaringer du vil formidle?

Legg gjerne inn lenke til relevante innlegg fra din blogg - jeg liker bloggdialog.

Det har vært mye spam i det siste, så jeg har gått over til moderering.